Den nye utlendingsloven som skal forhindre tvangsekteskap og som trådte i kraft ved årsskiftet skaper problemer også for ektepar som har vært gift i mange år. ABC nyheter skriver i dag om ekteparet Enconado som har vært gift i 15 år og som splittes av det nye lovverket.
Norske Heidi har sammen med ektemannen Roberto som er filippinsk jobbet med misjonsvirksomhet. På grunn av sin lave misjonslønn oppfyller hun ikke minstekravet til dokumentert inntekt som er lønnstrinn 8 i statens lønnsregulativ. Dette betyr at ektemannen ikke blir innvilget oppholdstillatelse i Norge hvor de nå har lyst å bosette seg. Ekteparet har tre barn sammen .
Loven som politikerne ville skulle hindre tvangsekteskap rammer nå også godt voksne borgere av Norge. Loven sier blant annet at referansepersonen ikke kan ha mottatt sosialstøtte de siste 12 månedene. De nye kravene i loven skaper et klasseskille mellom hvem som anses som verdige nok til å kunne finne lykken med en ektefelle fra en anen verdensdel. Det finnes nå mange menneskeskjebner hvor personer om har kommet ut av rehabilitering må vente til de oppfyller 12 månederskravet for sosialstøtte samt saksbehandlingstiden til UDI (Utlendingsdirektoratet) som ofte er over 12 måneder før de kan etablere sin nye familie.
Blåser i menneskerettighetene
Loven gir imidlertid UDI muligheter til å fravike fra enkelte krav når sterke menneskelige hensyn tilsier det. I saken til ekteparet Enconardo finner ikke UDI at noen hensyn bør ivaretas selv om ekteparet har vært gift i 15 år og har tre barn sammen. Også i andre saker omtalt i media den siste tiden har både UDI og UNE (Utlendingsnemda) vist at de ikke foretar god nok realitetsvurdering. Arild Humlen i Advokatforeningen gikk blant annet ut og sa at UNE blåser i menneskerettighetene.
Også i Orwansaken viser både UDI og UNE dårlig realitetsvurdering. Thailandske Orawan og sønnen ble i sommer sendt ut av Norge fordi hun flyttet fra sin norske ektemann på grunn av mishandling. Orawan hadde bodd i Norge i 6 år ved utsendelsen og sønnen hadde vært her i omlag fire. Han kom til Norge som tiåring og har i dette tidsrommet fått seg mange venner, deltatt på fritidsaktiviteter, og lært seg godt norsk.
Les mer på: Thailandske Orawan og hennes sønn kastes ut i dag
Utlendingsforskriftens paragraf 8-5 pålegger utlendingsmyndighetene å legge vekt på barns rettigheter når vedtak gjøres. Særlig skal barns tilknytning til Norge vurderes. I saksdokumentene til UNE kan man lese at barets alder i oppholdstiden kan spille inn. UNE velger likevel å se bort fra at sønnen har oppholdt seg i landet i en alder hvor man raskt etablerer knytninger via skolegang står det i dokumentene. UNE velger også å se bort fra at han har bodd i Norge i nesten fire år selv om forarbeidene til den nevnte forskriften tar utgangspunkt i at 3 år er lang botid.
Besøk: Støttegruppen til Orawan og sønnen
