- Reisebrev: Finner i farta – dag 1
- Reisebrev: One night in Bangkok – dag 2
- Reisebrev: Torden & lyn og øsende regnvær – dag 3
- Reisebrev: Øl før frokost – dag 4
- Reisebrev: Thaiboxing i Bushen – dag 5
- Reisebrev: Første rolige dag – dag 6
- Reisebrev: Bygdefest med slåsskamp – dag 7
- Reisebrev: Hos frisøren – dag 8
- Reisebrev: Fram og tilbake i Bangkok – dag 9
- Reisebrev: På horestrøket Patpong – dag 10
- Reisebrev: Grand Palace – dag 11
- Reisebrev: Shopping in Heaven – dag 12
- Reisebrev: Broen over Riwer Kwai – dag 13
- Reisebrev: The Death Railway – dag 14
- Reisebrev: Tilbake til Udon – dag 15
- Reisebrev: Iskaffe deluxe – dag 16
- Reisebrev: Fiskelandsbyen – dag 17
- Reisebrev: Lunsj ved Mekhongelvens bredd – dag 18
- Reisebrev: Streetparty med pilleselgende rullende karaoke – dag 19
- Reisebrev: Lampao dammen – dag 20
- Reisebrev: Phra Phat Phanom – dag 21
- Reisebrev: Ny bil til svigers – dag 22
- Reisebrev: Phu Foilom Nasjonalpark – dag 23
- Reisebrev: Den nye bilen blir velsignet – dag 24
- Reisebrev: Klare for Pattaya – dag 25
- Reisebrev: The day of the dead – dag 26
- Reisebrev: Pattaya – dag 27
- Reisebrev: Møtet med Samuraiene skapte et stort sort hull – dag 28
- Reisebrev: Fyllesyk dag – dag 29
- Reisebrev: Avslapping på hotellet – dag 30
- Reisebrev: Finner fra Mars – dag 31
- Reisebrev: Tilbake til Norge – dag 32
- Reisebilder fra 2003 turen

- Broen over River Kwai

Sams Guesthouse
Hotellprisene i Kanchanaburi er ganske stive så vi ville prøve lykken på gjestehus. Vi hadde allerede sett ut to rimelige losjimuligheter på internett men usikre på hvor de var i område lot vi oss friste av en av haiene som sto på bussterminalen i byen.
Han reklamerte for Sams Guesthouse som har hele tre hus i område. Vi valgte det som ligger nærmest broen til en pris av 600 bath om natten med aircondition, eller litt over hundre norske.

Bussterminalen i Bangkok
Vi hadde stått opp sånn passe tidlig denne dagen og tatt en taxi til den sørlige bussterminalen i Bangkok. Her hoppet vi på buss nummer 81 som går til Kanchanaburi med 15 minutters intervaller. Bussturen på to timer koster 70 bath eller ca. 12 norske pr. person. Bussene var 1′ class med aircondition. Man kan reise ennå billigere med busser uten luftavkjøling men det er bare noen få kroner i forskjell. Noen få kroners luksus må man da kunne koste på seg i ferien.
Haien på bussterminalen i Kanchanaburi kjørte oss til Sam’s House som vår losji het. Komplekset besto av små hytter linet ved siden av hverandre på påler like ved elven. Det var bare tjue minutters spasertur til broen så vi tok bena fatt straks vi var innlosjert og nydusjet. På veien fant vi turens første postkontor slik at jeg fikk sendt den første ladningen med postkort. Framme ved broen spaserte vi over til den andre siden. Der kjøpte mor noen smykker på en av bodene rett under broen.

Chungkai Warcemetery
Vi gikk tilbake over broen igjen og leide en elvebåt. Her fikk vi 1,5 timers båttur med tre stopp underveis. Første stoppen var Khao Poon Cave. Dette er en grotte som strekker seg langt under bakken. Neste stopp var Chungkai Warcemetery. Her ligger det begravet europeiske, amerikanske og australske krigsfanger som døde under byggingen av The Death Railway. Siste stopp på ferden var et lite Jeath museum med bilder fra byggingen av broen.

World War II museum
Tilbake ved broen besøkte vi World War II og Jeath museum som ligger like ved. Museene inneholder effekter og bilder fra andre verdenskrig. Disse er utstilt i flere bygninger i flere etasjer. Inngangsbilletten er på tjue bath og her får man skikkelig valuta for pengene. Ute igjen var det begynt å bli mørkt så vi handlet mat og drikke på bodene ved siden av broen. Vi browset også markedet like ved. Prisene var greie ihvertfall når vi var der.
Vi var trette i bena etter dagen og ville ta taxi tilbake. Det hadde også begynt å smådryppe fra himmelen. Det var bare en bathbus (pickup med trebenker bak) å oppdrive ved broen og han ville ha sterkt overpris for den korte turen tilbake. Vi takket nei og begynte å gå. Vi hadde gått i noen minutter da han kom kjørende og spurte på ny om vi ville være med. Han hadde da plukket opp noen andre turister som han sikkert hadde flådd og han var nå fornøyd med at vi tilførte dagens inntekt 40 bath for å kjøre oss tre tilbake til gjestehuset.
Tilbake på gjestehuset begynte det å striregne. Vi satte oss på verandaen på hytta vår og spiste maten vi hadde handlet mens vi koste oss med øl. Vi satt der og hørte på regnet som trommet på taket til i tittiden før vi tok kvelden siden vi skulle tidlig opp dagen etter.
Jeg liker