Reisebrev: Den nye bilen blir velsignet – dag 24

Jeg ble dratt opp før seks. Dette var en meget viktig dag fordi vi skulle til et tempel i Kumpawabe for å velsigne den nye bilen. I Thailand er det viktig med en velsignet bil for å hindre ulykker. Vi var tidlig ute og munkene var såvidt ferdige med frokosten. Først ble det gjort et ritual hvor man velsignet ei bøtte med vann. Etterpå gikk munken rundt bilen og sprutet vann på den.

Så satte han seg inn og skrev Buddhistiske tegn bortover dashbordet og bant et velsignet bånd rundt rattstammen. Etterpå la vi oss på kne og fikk sprutet vann over hodene våre. Når seremonien var over fortsatte vi til Kumpawabe videregående. Vi hadde søkt om familiegjennforening for min yngste svoger også slik at han kunne komme til Norge for å studere, men fått avslag. Derfor er det tilbake til skolebenken og denne dagen var inntaksdag. Derfor dro vi for å levere en søknad.

Dette tok ganske mange timer og klokka var over tolv før vi begynte turen inn til Udon Thani by. Vi ville finne en oversetter for å oversette skolepapirene til Doi. Etter at papirene var avlevert startet vi tilbaketuren. Vi stanset i Kompawabe på tilbaketuren for å handle mat. Svigermor hadde fått et nummer av munken som velsignet bilen og satset på dette nummeret hos en bookmaker.

På ettermiddagen fikk vi vite at de som satset på akkurat dette nummeret vant 5000 bath. Begge svigerforeldrene dro tilbake til Kumpawabe for å innkassere premien. Imens var jeg opptatt med å feire songkran sammen med ungene i nabolaget. Den offisielle feiringen starter ikke før den tolvte men på landsbygda er det full feiring allerede blant ungene. Songkran er Thai nyttår fra den gamle kalenderen og i tradisjons tro spruter man vann på hverandre for å symbolisere renselse og bringe lykke. Derfor flyr alle rundt og spruter vann på hverandre.

Utpå kvelden bestemte jeg meg for en dusj. På de femten minuttene jeg brukte inne hadde det blåst opp skikkelig og strømmen gikk. Siden det nå skumret ble vi sittende i halvmørket å drikke øl for å feire premien. Når vi satt å spiste en time senere sluttet det å blåse like plutselig som det begynte og lyset kom tilbake.

Navigasjon

«Reisebrev: Phu Foilom Nasjonalpark – dag 23Reisebrev: Klare for Pattaya – dag 25»