- Reisebrev: Finner i farta – dag 1
- Reisebrev: One night in Bangkok – dag 2
- Reisebrev: Torden & lyn og øsende regnvær – dag 3
- Reisebrev: Øl før frokost – dag 4
- Reisebrev: Thaiboxing i Bushen – dag 5
- Reisebrev: Første rolige dag – dag 6
- Reisebrev: Bygdefest med slåsskamp – dag 7
- Reisebrev: Hos frisøren – dag 8
- Reisebrev: Fram og tilbake i Bangkok – dag 9
- Reisebrev: På horestrøket Patpong – dag 10
- Reisebrev: Grand Palace – dag 11
- Reisebrev: Shopping in Heaven – dag 12
- Reisebrev: Broen over Riwer Kwai – dag 13
- Reisebrev: The Death Railway – dag 14
- Reisebrev: Tilbake til Udon – dag 15
- Reisebrev: Iskaffe deluxe – dag 16
- Reisebrev: Fiskelandsbyen – dag 17
- Reisebrev: Lunsj ved Mekhongelvens bredd – dag 18
- Reisebrev: Streetparty med pilleselgende rullende karaoke – dag 19
- Reisebrev: Lampao dammen – dag 20
- Reisebrev: Phra Phat Phanom – dag 21
- Reisebrev: Ny bil til svigers – dag 22
- Reisebrev: Phu Foilom Nasjonalpark – dag 23
- Reisebrev: Den nye bilen blir velsignet – dag 24
- Reisebrev: Klare for Pattaya – dag 25
- Reisebrev: The day of the dead – dag 26
- Reisebrev: Pattaya – dag 27
- Reisebrev: Møtet med Samuraiene skapte et stort sort hull – dag 28
- Reisebrev: Fyllesyk dag – dag 29
- Reisebrev: Avslapping på hotellet – dag 30
- Reisebrev: Finner fra Mars – dag 31
- Reisebrev: Tilbake til Norge – dag 32
- Reisebilder fra 2003 turen
Thai-Laos Frienshipbridge
Jeg trakk foten forskrekket tilbake. Temperaturen i vannet like ved bredden lå på langt over kroppstemperatur og det var som å stikke foten i en kokende kjele. Jeg gjorde et nytt forsøk og med raske skritt løp jeg uti elven etter de andre som allerede lå å plasket.
Lengre ute var imidlertid temperaturen herlig avkjølende på i overkant av 30 grader. Denne dagen hadde vi tatt turen til Nong Khai som er den nordligste provinsen i øst og grenser mot Laos. Nå lå vi å plasket i vannet rett under Thai-Laos Friendship Bridge.
Ban Chiang National Museum
Dagen hadde startet klokka syv, men ingen hadde vekket meg ennå. Myggnettet over oss var forøvrig tatt vekk så en moskito surret i øret mitt hele tiden. Dette gjorde at jeg ikke fikk sove og likegodt dro meg opp av madrassen. Første stopp på turen denne dagen var Ban Chiang National Museum i provinsen Udon Thani. Her kan man se utgravninger gjort i området som er mellom 4000 og 7000 år gamle. Utgravningene er erklært som verdensarv av UNESCO i 1992.
Restaurant
Vi hadde kommet til vennskapsbroen ved lunsjtider og spist lunsj ved en av restaurantene oppe under broen med utsikt over Mekhong elven. Menyen var stort sett det samme som dagen før, men smakte langt fra like godt. Her var det nok mye selvdød fisk i gjære. Det bugnet ikke akkurat av salgsboder her men noen var det. Disse solgte billige importvarer fra Laos som har enda lavere økonomi enn Thailand, og jeg hadde kjøpt meg etpar solbriller til den nette sum av 3,5 norske kroner. Når badingen var over startet vi hjemturen.
På tur hjem kjørte vi innom apeparken i Gompavabe mens min eldste svoger og hans kone dro på markedet i nærheten for å handle til middagen. Apene er ville men trekker inn til parken for å finne mat blant søppelet som de besøkende kaster. Apene er ganske innpåslitne og aggressive så vi fikk fort nok av de. Det startet også å bli mørkt så vi begynte på de siste 3 milene hjem.
Burning Laptop
Før vi startet turen fra landsbyen den morgenen hadde vi tatt turen til en av de lokale PC-reperatørene. Laptopen er full og kameraet likeså nå. Jeg tar alle bildene på beste kvalitet slik at de er på ca. 1 MB pr. stykk. Derfor trengte laptopen en tømmeoperasjon nå. Jeg hadde allerede prøvd flere internettcafeer i Bangkok men ingen av disse hadde CD-brenner.
Nettverk hadde han sikkert aldri hørt for selv om jeg viftet med en TP-kabel under nesa hans ville han begynne å koble en 4X CD-brenner rett til laptopen. Her var det bare å gi opp. På tilbaketuren kjørte vi gjennom Udon Thani by. Her fant vi en PC-butikk som var behjelpelig med problemet. Ekspeditøren vår hadde skikkelig peiling og selv med norsk windows hadde han laptopen på nett i løpet av minutter. Selve brenningen hadde tatt litt tid og vi hadde vært på en av byens kjøpesentre for å shoppe i mellomtiden. Men slitne som vi var hadde det blitt lite på oss.
Tilbake i landsbyen var jeg lykkelig men sliten. Etter nesten 40 mil bakpå en pickup denne dagen var jeg rimelig solbrent. Siden jeg glemte hatten min denne dagen var jeg solbrent liketil inni ørene.
Jeg liker
