- Reisebrev: Finner i farta – dag 1
- Reisebrev: One night in Bangkok – dag 2
- Reisebrev: Torden & lyn og øsende regnvær – dag 3
- Reisebrev: Øl før frokost – dag 4
- Reisebrev: Thaiboxing i Bushen – dag 5
- Reisebrev: Første rolige dag – dag 6
- Reisebrev: Bygdefest med slåsskamp – dag 7
- Reisebrev: Hos frisøren – dag 8
- Reisebrev: Fram og tilbake i Bangkok – dag 9
- Reisebrev: På horestrøket Patpong – dag 10
- Reisebrev: Grand Palace – dag 11
- Reisebrev: Shopping in Heaven – dag 12
- Reisebrev: Broen over Riwer Kwai – dag 13
- Reisebrev: The Death Railway – dag 14
- Reisebrev: Tilbake til Udon – dag 15
- Reisebrev: Iskaffe deluxe – dag 16
- Reisebrev: Fiskelandsbyen – dag 17
- Reisebrev: Lunsj ved Mekhongelvens bredd – dag 18
- Reisebrev: Streetparty med pilleselgende rullende karaoke – dag 19
- Reisebrev: Lampao dammen – dag 20
- Reisebrev: Phra Phat Phanom – dag 21
- Reisebrev: Ny bil til svigers – dag 22
- Reisebrev: Phu Foilom Nasjonalpark – dag 23
- Reisebrev: Den nye bilen blir velsignet – dag 24
- Reisebrev: Klare for Pattaya – dag 25
- Reisebrev: The day of the dead – dag 26
- Reisebrev: Pattaya – dag 27
- Reisebrev: Møtet med Samuraiene skapte et stort sort hull – dag 28
- Reisebrev: Fyllesyk dag – dag 29
- Reisebrev: Avslapping på hotellet – dag 30
- Reisebrev: Finner fra Mars – dag 31
- Reisebrev: Tilbake til Norge – dag 32
- Reisebilder fra 2003 turen
Tempel
Etter gårsdagens tur var jeg rimelig solbrent. Jeg våget meg ikke ut av skyggen før sola sto sånn passe lavt utpå ettermiddagen. Dette må ha vært den varmeste dagen til nå fordi heten var nesten uutholdelig. Hele dagen hadde jeg tilbrakt på verandaen foran ei vifte, bortsett fra utallige turer i dusjen.
Jeg hadde bestemt meg for å finne ei internettsjappe og laste ut flere reisebrev og bilder. Med sandalene som framkomstmiddel trasket jeg alene mot landsbyens sentrum til tross for store protester fra svigermor. Hun mente at det var tryggest om jeg hadde med meg en av svigerbrødrene mine, men ingen av de var inne akkurat nå. Jeg mente jeg var stor nok gutt til å klare å passe meg selv på egenhånd og trasket ivei.
Like oppe ved hovedgaten fant jeg ei kopi/telefaks sjappe med en datamaskin som kunne kobles på nett. Innehaveren skravlet ivei på uforståelig engelsk men vi kom til en viss forståelse. FTP-program som brukes til å laste ut hjemmesider er mangelvare i Thailand slik at jeg først måtte laste ned og installere en version av denne. Med dobbel ISDN gikk dette rimelig greit og snart kunne jeg laste ut.
Wat Phatat
Tilbake ved huset ville de ta meg med til Wat Phatat. Dette er et meget spesielt tempel som ligger like ved landsbyen. Området har statuer som forestiller folk som får straff for å stjele, drive hor, drepe, og andre forbrytelser. Vi gikk rundt i parken og tok bilder og koste oss.
Når vi kom tilbake ble vi invitert over til tante for mat og thai whiskey. Mens vi satte og spiste kom det en pickup med tv og karaokeutstyr på. Eieren monterte opp utstyret sitt rett ved siden av husene. Snart strømmet det karaokemusikk gjennom nabolaget. Folk begynte å samles rundt dette oppstyret og det ble satt på thai standup.
Rullende medisinkaraoke
Når det var samlet seg nok folk ble det presentert en salgsgimmick som mangler sidestykke. Underholdningen var selvfølgelig ikke gratis men ble finansiert av medikamentsalg. Thailand har ikke noen legemiddellov slik som Norge slik at omsetningen kan gå fritt. Det ble solgt piller i alle størrelser og fasonger. Utvalget besto av små grønne til bendelorm, gule og røde for å gjøre deg lykkelig, små blå for å få deg til å stå, osv….
I mellomtiden mens showet pågikk hadde vi gått hjem over gaten for å spise mer. De fleste i familien dro for å se thaiboxing. Bare jeg, min eldste svoger og konene våre, samt Doi ble hjemme. Vi handlet øl og peanøtter på naboens utsalg og satte oss på verandaen for å se showet.
Jeg liker
