Reisebrev: Thaiboxing i Bushen – dag 5

Klokka seks ble jeg vekket. Det var lørdag og svigers skulle på universitetet i Udon Thani by. Han jobber som lærer og driver å videreutdanner seg i helgene. Vi skulle være med for å shoppe mens han var opptatt med sitt. I tillegge skulle vi levere pickupen til reparasjon siden femtegiret røk dagen før. Først leverte vi bilen like utenfor byen før vi tok bathbuss (Pickup taxi med benker bak) inn til bykjernen.

Protest mot Narkotika

Gull står høyt hos thaiene og kona skulle handle smykker til seg selv. Med som kjentperson var svigermor. I Thailand er det to priser på det man handler. Forlang (kvitskalle) pris til utlendinger og thai pris til landets egne innbyggere. Derfor ble jeg plassert på gatehjørnene mens thaifølget dro inn i butikkene for å sjekke. Mens jeg sto og ventet et sted kom det marsjerende en parade forbi med musikkorps i front. Thaierne var ute og markerte avsky mot narkotika og det var nok tilsammen 500 personer i opptoget.

Etter å ha gått rundt i utallige butikker for å sjekke priser og se om det var noen likende produkter fant de til slutt ei sjappe som solgte riktige produkter til riktig pris. Når gullkjøpet var over dro vi på et stor shoppingsenter hvor vi handlet klær og leker til minstemann. Tilslutt spiste vi på kjøpesenterets “cafe”. Dette fenomenet består av en 20-30 salgsboder som selger 1-2 retter hver. For å handle må man kjøpe bonger som skal benyttes som betalingsmiddel. Så går man rundt og handler det man skal ha.

Toyotaverksted

Når vi hadde spist ferdig dro vi tilbake til Toyotaforhandleren der vi hadde levert bilen tidligere på dagen. Reparasjonen var mer omfattende en tidligere antatt så vi slo oss ned på venteværelset. Thaiene kan service med stor S og venteværelset var sikkert 40 kvadrat stort og utstyrt med aircondition. Sitteredskapene var flere digre skinnsofa som var linet bortover og i hjørnet sto det en benk hvor man kunne forsyne seg med gratis kaffe i flere varianter. På bordene var det lagt ut haugevis av aviser for å korte ned ventetiden. I den ene enden var det plassert en widescreen TV hvor underholdningen for tiden var thaiboksing.

Den ene veggen var et eneste svært panoramavindu ut mot verkstedhallen slik at man kunne følge med på arbeidet med bilen sin. Selve hallen besto av over 20 store løftebukker hvor bilene ble heist opp og ned. Langs med sidene var det områder hvor de plasserte biler som skulle til reparasjon og biler som var ferdige. Det jobbet to eller flere mekanikere på hver bil og aktivitetsnivået var høyt. Reparasjonen kom på noen hundrelapper, noe som thaiene synes var dyrt. I Thailand får man utlevert de delene som er byttet konkluderte jeg fort med at prislappen bare var en brøkdel av hva det ville kostet i Norge.

Ringside
Litt etter åtte på kvelden gjorde vi oss klare for å dra på thaiboxing. Pickupen ble lastet full av folk, deriblant en deltaker. Vi svingte ganske tidlig av hovedveien og begynte turen inn i ingenmannsland. Først på en asfaltert vei full av hull. Etter en stund skiftet den til å være vekselsvis asfalt og steinhard leire. Tre steder hadde veien rast ut og det var laget provisoriske kjørebaner i grøfta ved siden av som var alt annet en slette. Pickupen skrek i dumpene under vekta av passasjerene og ferden gikk i krypefart. Siden byttet veien til å være bare steinhard leire. Den var fortsatt full av hull og til tider var det nesten like slett i grøfta som på kjørebanen. Vi fortsatte gjennom en avsidesliggende landsby før vi passerte forbi endeløse sumpområder og sletter. Etter en halvannen time med dumping var vi endelig framme ved arenaen som var midt i en knøttliten landsby.

Først kom vi til en markedsplass hvor det var satt opp en scene hvor det foregikk standupshow i ekte thai style. Selve plassen hvor alt skulle foregå var ryddet for trær tidligere på dagen. Rundt var det laget en innhegning av blåstripete presenning som strakte seg rundt hele området. Den var 2,5 meter høy og bar preg av å ha vært i bruk rimelig mange ganger. Inngangsummen var på 50 bath pr. person eller i underkant av 10 norske kroner. Midt på plassen var det satt opp en boksering som var litt over en meter høyere enn bakkenivå. Det var også satt opp to salgsboder som solgte mat og drikke av alle slag. Svigers kjennskap til miljøet fra tiden da min yngste svoger bokset ordnet oss inn ringside rett bak kommentatoren som betjente høyttaleranlegget. Rundt oss satt masse viktige herrer. Lyset vi satt i tiltrakk seg store mengder moskito så vi valgte å trekke oss ut i mørket etter en time. Til slutt havnet vi i området der utøverne klargjorde seg og her ble vi sittende bortsett fra noen småturer nærmere ringen når spenningen steg.

Først bokset tenåringer helt ned i trettenårsalderen. For meg som er fra moderate Norge med vår tankegang var dette ikke så kult å se på, men thaiene synes å være helt med. Først når de store gutta entret podiet var underholdningen på mitt nivå. Pengene byttet også fortere hender nå enn når de yngste bokset. Å spille om penger i Thailand er for øvrig forbudt og belønnes med opphold i kasjotten. Det hadde vært to politimenn inne på området tidligere på kvelden, men de gikk bare en runde før de forsvant. De hadde sikkert bedre ting å gjøre enn å ødelegge kvelden siden gamblingen er 80% av sporten.

Showet fortsatte ut i de tidlige morgentimer og klokka var fire før alle kampene var ferdige og folk brøt opp. Vi klatret oppi pickupen og startet tilbaketuren. Vår deltaker vant for øvrig sin match.